Hva kjennetegner blues?

Blues er mer enn bare tristhet, det er hvordan man uttrykker tristheten. Stilen har sterke elementer av negro spirituals, arbeidsanger, field holer, og fortellende ballader fra de hovedsakelig engelske og skotsk-irske miljøene. Det er ikke rart at dette er blitt en så kompleks, men samtidig svært vakker, fortellende musikksjanger med så mange elementer blandet inn.

Tonene

Blues skal fortelle en historie og gjerne en melankolsk, litt trist historie. Dette må tonene støtte for å skape den spesielle stemningen som kan fylle et rom. Måten de gjør dette er ved å bruke gjentagende mønstre og såkalte blåtoner. I tillegg finner man svært ofte en tolvtakersstruktur.

Blåtonen er tritonusen til grunntonen, altså to halvtonetrinn etter hverandre fra kvarten til kvinten. Denne utgjør gjerne basen så har man en mollpentatonskala som ligger på toppen. Selve rytmen er preget av gitarkomp og er gjerne relativ enkel og gjerne sakte.

Tonene skal støtte opp om teksten og teksten følger takten. Vanligvis så hører man teksten i de første ti taktene. Så får man en ”turnaround” på de to siste taktene. I disse to taktene så er det kun instrumentet og det er gjerne en svært kompleks harmoni her hvor det er instrumentene som driver sangen videre.

Teksten

Tekstene, i likhet med, melodien er sterkt preget av improvisasjon. Derfor har tekstene endret seg også opp igjennom årene etter hvert som samfunnet har endret seg. Dette fordi den alltid har hatt en viss grad av opposisjon mot det etablerte i seg, kombinert med et svært personlig preg.

Sangerne har sunget om sine personlige problemer, enten dette er kjærlighetsorg, vanskelige politimenn, undertrykkelse eller dårlig økonomi. Derfor har man gjerne sett en oppsving i blues sangere og utøvere i perioder med mye stress, slik som under Depresjonen.

I begynnelsen gjorde dette at aspektet ved blues at mange snudde ryggen til musikkformen. Spesielt var kirkegjengere mot denne musikken på grunn av tekstenes tøffe toner. Likefult, det er var mange store bluesmusikkerne som også skrev og fremførte dypt religiøse tekster. Dette viser kompleksiteten til denne musikksjangeren.

Etter hvert som samfunnet utviklet seg, gjennom depresjonen, verdenskriger og andre store samfunnsendringer så endret også tekstene seg. I perioden etter 1.verdenskrig så hadde mange av tekstene er klart seksuelt preg, ofte innbakt i metaforer og ulykkelig kjærlighet.

Etter hvert så utviklet det seg flere retninger inkludert Memphis stilen, urban blues, jump blues og mange flere. De fleste av dem var mer muntre enn tradisjonell blues, selv om de behold trekkene i form av repetisjon, improvisasjon og tekster med historie.

Blues – en musikkform som er i stadig utvikling

Det mest spennende med blues og antagelig årsaken til at så mange elsker denne musikkformen er improvisasjonen. Det er denne som gjør det så enkelt for musikerne å følge ikke bare hverandres humør og opplevelser, men endringer samfunnet gjennomgår. Og alt dette uten å miste det særpreget som gjør dette så spennende.